Handlekurv

Blogg

Bibelen og andre mursteiner

Fram mot påskeaften spør vi forfattere og bidragsytere: hva er det beste lesetipset for fastetiden, og hva leser de selv? Det er skjærtorsdag, og vi har fått med oss Kjell Arnold Nyhus og Maria Kjos Fonn. 

Maria Kjos Fonn er skribent, og skjønnlitterær forfatter utgitt på Aschehoug forlag. Hun er en av forfatterne som bidrar med tekster til Troshåndboka, som utkommer på Vårt Land forlag i 2020.

Hei, Maria! Hvilken bok vil du anbefale for fastetiden?

Hvis man vil fordype seg i mystikken i fastetiden, kan jeg anbefale Simone Weil. I boken Tyngden og nåden er det fullt av aforismer – som at hvis man ber til Gud og sier «må din vilje skje», skal man forestille seg at all verdens ulykker skulle kunne inntreffe. Relevant i disse dager. Det er en hellig lengsel i Weils bøker, også i den fastetids-aktuelle Vente på Gud med brev, essays og teologiske fordypninger og nytolkninger.

Hvilken bok leser du akkurat nå?

I tiden som vi står i nå, passer det med en ordentlig murstein – jeg leser The Royal Family på 772 sider, av William T. Vollman. Boka handler om en privatetterforsker som oppsøker et miljø av narkomane og prostituerte i USA, etter at svigerinnen, som han var forelsket i, tar livet av seg. Boka er full av bibelske referanser, for eksempel kommer Kain og Abel-motivet tydelig fram i forholdet mellom brødrene som elsket samme kvinne.

Kjell Arnold Nyhus er teolog og forfatter, og har utgitt flere bøker på Vårt Land forlag.

Hvilken bok vil du anbefale for fastetiden?

Jeg velger to svensker som begge har betydd mye for min åndelige utvikling. Det var min far som introduserte meg for Dag Hammarskjöld og hans Veimerker som første gang utkom i 1963. Jeg husker fars personlige sorg og fortvilelse da Hammarskjöld omkom da flyet han satt i, ble skutt med i 1961. Hammarskjöld var foruten en fremragende diplomat, fredsmekler og generalsekretær i FN, en ruvende kristen tenker og mystiker. Hans bok Veimerker er en samling av dagboksnotater som består av korte refleksjoner, observasjoner, bønner og aforismer. Selv kalte han boka «forhandlinger med meg selv og med Gud». Han har skrevet ting som har fått tårene til å stå i øynene mine.

Da vi ba Kjell om lesetips var vi fremdeles i mars, og han la ved disse ordene fra Hammarskjölds bok:

Marssol. 

I den spinkle bjerkens tynne skygge på skaren

krystalliseres luftens frosne stillhet. Da – plutselig – 

svarttrostens nølende lokketone, 

en virkelighet utenfor din egen, virkeligheten. 

Plutselig: Paradiset som vår kunnskap lukket for oss. 

 

Det andre tipset er Martin Lönnebo: Van Goghs rom. Jeg forstår ikke hvorfor ikke denne boka lovprises av hele kristen-Norge? Jo, dessverre forstår jeg det… Den er for storvinget, for universell, for konfesjonsløs, for poetisk… En leser ikke en slik bok én gang, men mange. Det er langt bedre for det åndelige og kristelige liv å lese ei god bok mange ganger, enn å lese mange gode én gang. Jeg tror som Lönnebo at det bare er en slik universell, lyttende og erfaringsnær kristendom som vil overleve den malstrømmen som troen gjennomgår i ei tid preget av kommersialisme og gudløshet.

Hvilken bok leser du selv?

Jeg er en lidenskapelig bibelleser. Jeg er så heldig at jeg aldri har brydd meg, eller vært opptatt av, slike fromhetsidealer om «å lese i Bibelen helst hver dag». Det er plagsomt for meg å høre om alle kristne som ikke liker Bibelen, synes den er kjedelig, uforståelig, utdatert. Hva venter de egentlig? Vet de ikke at dette er eldgammel litteratur, førpsykologisk, førvitenskapelig, og så videre. Det er jo det som gjør den så interessant. Jeg elsker Bibelen. Jeg gleder meg til å lese! Jeg leser med nysgjerrighet og ledighet. Fritt! Jeg tenker ikke: Tror jeg på dette? Er det sant? Hva kan jeg bruke dette til, og så videre. Nei. Jeg leser, hører det, ser det, smaker det. Om det er sant, så er det sant. Gjør seg gjeldende som sant! Sannhet er et altfor pretensiøst ord. Sant for hvem? Sant om hva? Sant for hva? Det er så mye sannhet i Bibelen at det kun er små korn jeg kan ta imot og la bli sannhet i livet mitt. Og var det ikke det som var meningen? Å leve et sant kristent liv.

Ellers leser jeg akkurat nå om igjen Professor Andersens natt av Dag Solstad. Et oppgjør med modernismen, om moralens basis, om Gud, om litteraturens vilkår i kommersialismens tidsalder. Om å bli rystet. Eller tidas tapte evne til å la seg ryste.

Og forlaget takker for at dere deler med oss!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Siste fra bloggen

  • Himlingsløst på Hovedøya

    3 måneder siden
    Klosterruinene på Hovedøya I morgen feirer vi Kristi himmelfart. I boka Kirka og jeg. Ett år, 52 kirkebesøk  (2019), skjer ett av besøkene på nettopp Kristi Himmelfartsdag, i form av en høymesse under åpen himmel. Her er utdraget fra boka. DA DE ENGELSKE CISTERCIENSERMUNKENE 18. MAI 1147 grunnla et kloster på Hovedøya, stod allerede kirka …

Følg nyhetsbrevet vårt

X