Handlekurv

Blogg

Bokutdrag, 40 dager og 40 netter 


Vi står som samfunn plutselig oppi en tid som for mange innebærer ufrivillig isolasjon. På samme tid står vi midt i fasten, på vei mot påske. Kjell Arnold Nyhus skriver om sine 40 dager helt alene i stillhet, i boka 40 dager og 40 netter. En fortelling om stillhet.

Vi vil dele små utdrag fra boka i uken som kommer. Her er et fra bokas første kapittel.

 

NÅ ER JEG her, på stedet jeg har lengta 
etter å være aleine. Det er stille, det brenner i peisen,
og mørket trykker mot rutene. Av og til mumler det
på mørke steder. Jeg skrur opp veika i parafinlampa.

Jeg kom i går. Først tog, så bil. En venn i bygda kjør-
te meg helt fram til hytta med bagasje og forsynin-
ger for uker framover. Forventningsfull som et barn
vimset jeg rundt på tunet og så meg omkring, mens
jeg søkte svar på det viktigste spørsmålet akkurat der
og da: Er alt i orden her? Først sjekket jeg vannpos-
ten utafor Sliperstugu, kikket så inn i det solsvidde
stabburet, hvor det verken var spor etter mus eller
røyskatt, men en død flaggermus lå på steinhella. Jeg
tror det var en nordflaggermus, jeg tror ikke noen av
de andre artene finnes her i Gjevilvassdalen. I uthu-
set lå veden stablet slik ved skal stables, og vedsaga
hang på en femtoms spiker slik den har gjort siden
åttiåtte, da uthuset ble bygd. Jeg gikk rundt selve ho-
vedhytta på vestsida, opp den lille trappa som en av
gutta mine og jeg bygde for noen år siden, og kom
opp på terrassen. Jeg satte meg på benken og så ut
over det store vannet, kranset av fjellbjørk som nå
hadde mistet sommeren sin, bare et stenk av gult
her og der. Små krusninger glitret utover det store
vannspeilet. Mot vest kom underlige mønstre til
syne, forårsaket av strømmer eller utdødde vindpust,
som kunne likne veier eller skuterspor i vasstrukken
is. I synsranda sto urgamle stabbesteiner og laget
hakk og skår i himmelen. En flokk gråsisik svirret
forbi, i motlyset var de kantet av et gyllent omriss.
Det tørre surrende fluktspillet lød som gjenlyd fra
fjell og himler. Allnaturen var et øye som sakte åp-
net seg for så å bli bunnløst. Det så på meg og la en
finger på munnen min. Jeg satt lydig og hensunken
i noen minutter før jeg begynte å bære sekk, bagger
og poser inn i hytta. Jeg tente opp i ovnen, ryddet
mat inn i skap og ned i jordkjelleren og tok meg en
rask tur opp på Raudhovden mens det ennå var sol,
en topp på snaut tusen meter med utsikt mot Dovre
i sør og Trollheimen i nordvest. På vei ned tok jeg
en snarvei rett ned gjennom fjellskogen, og idet jeg
stanset ved en bratt skrent, så jeg kadaveret som lå
rett nedafor. Jeg fant en vei ned og så med en gang
at det var en sau. Ribbeina sprikte og bulte ut, noen
med tørre slintrer hengende. Ulla lå i skitne tugger,
mens hodeskallen var hel og nesten hvitskurt. Maur
krøp inn og ut av øyenhulene. – Hvorfor akkurat her?
tenkte jeg. – Skrenten er liten og ufarlig, og ikke er det
ulv eller bjørn her. Gaupa etterlater vel ikke byttet sitt
på denne måten?

Tilbake på hytta slo varmen mot meg, sånn varme
som bare vedfyring gir. En varme som har sitt opphav
i tusener av soltimer, omdannet og fortettet til hard
bjørkeved, og nå transformert tilbake til lys og ild,
aske og stillhet. Det begynte å mørkne, og jeg fortet
meg å ordne det jeg kunne mens det ennå var litt lys.
Jeg hadde på nytt sengetøy og nøt lukten av det reine
dynetrekket jeg nærmest dukket inn i for å få snippen
på dyna inn i hjørnet av trekket. Så fylte jeg parafin i
de to lampene i stua. Jeg må spare på solstrømmen.
September har kommet med lavere sol og lange skyg-
ger, «med sine rynker og sin tørre munn», skriver
Rolf Jacobsen i et dikt. Ikke rart munnen blir tørr når
den hver dag spiser av det tørre, gule løvet i fjellsko-
gen. Året heller. Rynkene kan ikke skjules. Det synes
at sommeren har vært her, levd og blomstret av. Så
la jeg meg i det duftende blårutete sengetøyet. Med
et åpent hjerte – det vil jeg si.

Og det ble natt og det ble morgen. Og det ble kveld,
andre dag.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Siste fra bloggen

  • Bokutdrag tre – «40 dager og 40 netter. En fortelling om stillhet.»

    19 timer siden
    Bokutdrag, 40 dager og 40 netter  Lørdag og et tredje bokutdrag fra Kjell Arnold Nyhus’ bok. Teksten er fra del tre, kapittel tre.    KAN DU TENKE deg å gjøre det om igjen? har mangespurt. Noen spør på en slik måte at jeg kjenner detnødvendig å alminneliggjøre mine førti døgn i en-som stillhet. Jeg har …

Følg nyhetsbrevet vårt

X