Handlekurv

Blogg

Post thumbnail

Ulykkelig fred – bakom boka

Stortingsprest og sokneprest Sjur Isaksen fatter noe tilfeldig interesse for en banankasse med gamle brev til salgs gjennom et auksjonsfirma i Oslo. I kassen finner han mange hundre brev adressert til en annen prest våren 1946. Gjennom brevene sendt til Larviks sogneprest Kristian Ljostveit åpner det seg en historie om det norske rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Isaksen har et unikt historisk materiale mellom hendene.


Boka Ulykkelig fred. I frigjøringens skygger kom ut 7. oktober og kan bestilles i netthandelen.
Her viser vi litt av arbeidet som skjer før boka blir bok, og nederst på siden kan du lese et utdrag fra forordet.

Utdrag fra forordet til Ulykkelig fred av Sjur Isaksen:

«Det blåste en iskald kuling inn Larviksfjorden søndag morgen 24. februar 1946. Men sokneprest Kristian Ljostveit hadde ikke så lang vei å gå til kirken på Tolderodden. Han var tidlig ute. Det skulle igjen kringkastes gudstjeneste fra Larvik kirke, fem år siden sist. Han visste at både lokalmenigheten og mange radiolyttere hadde den forrige radioprekenen hans friskt i minne. Den gang hadde mange takket ham for hans sterke front mot nazismen. Hva ville de si denne gangen? 

Teknikere og produsent var allerede ferdig rigget med mikrofoner som skulle fange opp orgel, salmesang, altertjeneste og preken. Kjøreplanen ble gjennomgått, og sendingen ble innledet med klokkeklang fra Larvik kirkes tårn. 

Etter at epistelteksten var lest, gjorde soknepresten seg klar til å gå på prekestolen. Han visste nøyaktig hva han skulle si. Da salmen før prekenen stilnet av, så han utover forsamlingen og begynte med å lese fra evangelisten Matteus’ 9. kapittel, tredje rekkes evangelium for søndag sexagesima (såmannssøndag), som innledes slik: 

Og da han så folket, ynkedes Jesus inderlig over dem; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde. 

Da soknepresten hadde avsluttet skriftlesningen, så han ut over forsamlingen og begynte å tale: 

Jeg sier dere med en gang at i dag kan jeg ikke annet, jeg må si dere hva Jesus sier til meg gjennom dette evangelium. Han sier meg hvordan han ser på alle dem i vårt folk som er utstøtt av folkefellesskapet og for en stor dels vedkommende er under rettsforfølgning. Videre sier han meg hvordan han ville handle med disse mennesker og dermed hvordan vi må handle med dem så vi kan løse dette problem på en lykkelig måte, så det igjen kan bli godt å bo i Norge, og disse menneskene reddes for tid og evighet.

Ble det uro i kirkebenkene? Spisset folk ørene ved radioappara- tene? Dette var ikke en vanlig søndagspreken. Presten var i ferd med å snakke om det mest betente og følsomme spørsmålet i samtiden: Oppgjøret med landssvikerne. 

Fem år med tysk okkupasjon var over. Men selv om det første fredsåret var preget av frihetsjubel og nasjonalfølelse, var det umulig å overse de skyggene som hvilte over omtrent hvert nabolag, hver bygd og mange familier. Allerede 9. mai startet politiet og hjemmefronten et omfattende arbeid for å arrestere og internere landssvikere. Mennesker ble hentet ut fra hjem og arbeidsplasser. Tyskernes fengsler og fangeleirer ble omgjort til interneringsleirer for landssvikere. Grini fikk navnet Ilebu og rommet ganske raskt flere tusen NS-medlemmer. Det norske folk var splittet. Samfunnet var preget av nyvunnet seiersglede, men noen sto utenfor i skam. Kunne folket forenes i noen som helst form for forsoning? Hva kunne kirken gjøre? Hva kunne en sokneprest gjøre? 

Prekenen hadde modnet seg i ham gjennom flere uker, helt fra han visste at han igjen skulle nå hele folket gjennom kringkastingen. Det var fem år siden sist. Han var enig med seg selv om at dette var nødvendig, for menneskenes skyld og for Guds rike. Han ville tale mot den allmenne folkemeningen og ta et oppgjør med sin egen kirkes ledelse. Han ville tale om barmhjertighet og nåde for dem som sto igjen som æresløse og foraktede tapere: Av alle nødlidne i dag står ingen nærmere Frelserens hjerte. 

Da han en halv time senere gikk ned fra prekestolen, visste han at det ville bli reaksjoner. Og det ble det.»

Siste fra bloggen

  • Ulykkelig fred – bakom boka

    1 måned siden
    Stortingsprest og sokneprest Sjur Isaksen fatter noe tilfeldig interesse for en banankasse med gamle brev til salgs gjennom et auksjonsfirma i Oslo. I kassen finner han mange hundre brev adressert til en annen prest våren 1946. Gjennom brevene sendt til Larviks sogneprest Kristian Ljostveit åpner det seg en historie om det norske rettsoppgjøret etter andre …

Følg nyhetsbrevet vårt

X